Blogg
Benedikte Kluge
–
Dårlig rykte kan høres litt ut som en moralpreken fra 1950-tallet. Men det er altså noe både merkevaren din og nyhetsbrevet ditt kan opparbeide seg.
Når du sender ut e-poster som ikke er helt som de skal være. Da kan de bli fanget opp av filtre som er satt opp for nettopp å oppdage spam eller useriøs e-post.
Blir de fanget opp mange ganger, går det utover ryktet ditt. Du blir rett og slett sett på som mistenkelig: Kanskje en spammer eller på annen måte uredelig avsender.
Gratis sjekkliste for e-postmarkedsføring
18 ting du bør sjekke før du sender for å sikre en optimal e‑postkampanje
I ytterste konsekvens får du ikke levert e-postene dine til så mange som du ellers kan. Du kan sende dem, men de vil ikke bli levert til alle mottakerne dine. E-postleverandører deler dessuten ofte informasjon mellom seg. I verste fall vil du ikke kunne bytte e-postleverandør for å løse problemet.
Foto: Sebastian Herrmann
Verdensvevens e-postpoliti. Nei, ikke helt. Men det finnes store systemer der ute som har som eneste oppgave å rydde nettet for spam. Det er jo egentlig gode nyheter!
Organisasjonene bak disse systemene opererer med registre over e-postservere og avsendere som sender ut spam. Slike svartelister ligger åpent tilgjengelig. Hvem som helst kan altså benytte dem for å beskytte seg mot e-post som sendes fra svartelistede servere.
Listene inneholder også IP-adresser som sender ut spam. Og vit at de servere og IP-adresser som en gang har stått på svartelisten, ikke nødvendigvis forsvinner helt fra listen noen gang.
Det er ikke bare-bare å rette opp i et dårlig rykte. Men et godt sted å starte er verktøy for å sjekke om server eller IP-adressen din står på en slik liste. Det finnes mange, og SenderScore og MxToolbox er bare to eksempler.
Foto: Daniel von Appen
Mange sender spam med vilje, altså store mengde uønsket e-post til mottakere som ikke har gitt sitt samtykke. Men det kan være andre grunner til at helt “uskyldige” avsendere blir oppfattet som mistenkelig av systemene.
Her er noen av årsakene til at en e-post blir forstått som spam:
- Innholder kun bilder, gjerne satt sammen til ett eneste stort bilde
- Skriver spam-lignende emner og innhold (Mye store bokstaver, utropstegn og overdreven bruk av “GRATIS”, “Kjøp nå!” “Du har vunnet” osv.)
- Mottaker trykker på Spam-knappen for ditt nyhetsbrev
- At avsenderen eller IP-adressen du sender fra har dårlig rykte
I tillegg kommer en rekke ting som gir en avsender dårlig poengsum (score). Og etterhvert kan bli et dårlig rykte.
- Sender store volum av gangen, uten at du har historikk for å gjøre det
- Sender fra privat adresse (dvs. gratistjenester som Gmail, Hotmail, osv.)
- Sender til kjøpte eller utdaterte lister
Foto: Brooke Cagle
- Sende relevant innhold som mottakeren engasjerer seg i
Det viktigste og beste tipset er at det du sender er relevant for mottakeren. De skal ikke bare ville åpne, men også klikke. Eller enda bedre: svare deg. Det beviser for e-postsystemene at dere har en relasjon, som er selve motpolen til spam.
- Følge autorisasjonsstandarder og sette opp autentisering
Autentisering med SPF, DKIM og DMARC. Dette er enkelt forklart en identifisering og godkjennelse av avsenderen av e-posten.
- Sjekke ryktet til servere og IP-adresser
For nyhetsbrevsplattformer som MailMojo er som regel alt på stell. Vi har dessuten god dialog med store e-postleverandører for å fange opp eventuelle problemer og løse de raskt for deg.
- Bruke personlig avsender på e-postene dine
Unngå ikkesvar@firma.no og lignende. Pass på at det er samsvar mellom domene og avsenderadresse.
Ikke stress. For de aller fleste skal det mye til for å få et dårlig rykte. De beste rådene for vellykket levering av nyhetsbrev er: Send relevant innhold og følg gode rutiner, som nevnt over, og bruk profesjonelle nyhetsbrevstjenester.
Relaterte artikler
Fyll inn din e-postadresse, så er du i gang med Mailmojo om få strakser.